Kjærlighetsbrigaden

I løpet av Colombiaturen opplevde vi utrolig mye og fikk mange sterke inntrykk, når folk spør hva som gjorde mest inntrykk der og hva som var den beste opplevelsen så er det veldig vanskelig å svare,for vi opplevde så sinnsykt mye. Men noe som værtfall for min del var et sterkt inntrykk var kjærlighetsbrigaden.

I en gate i Bogota(hovedstaden) bor det ca 10 000 mennesker,både barn og voksne. De bor på gata og de er narkomane. Om natta sover de som sild i tønner. Hver tredje måned får de som bor i den gata mulighet til å komme på kjærlighetsbrigade, da blir stengt av et område ved siden av gata de bor i som også er utenfor en militærbase. På det området blir det satt opp forskjellige stasjoner som f.eks dusjer,frisørsalong,sykestue,en evangeliseringsstasjon og en matstasjon. Etter de har dusja og fått rene klær må de til evangeliseringsposten, den kommer de ikke utenom.Der får de høre Guds ord og får tilbud om å bli med på rehabiliteringsgårdene.Sier de ja må de sitte på en trapp å vente resten av dagen til de blir kjørt til gårdene. Noen klarer ikke å sitte der å vente og går tilbake til gata igjen. Når de kommer inn i dusjområdet er det mange som ikke har dusja og skifta klær på 3 måneder, klærne har nesten grodd fast på de tynne kroppene og lukta av klærne som blir kasta og kroppene er grusom. Men å se hvor glade og takknemlige de blir for å få iskladt vann over seg og rene klær,det var rørende. De hoppa,dansa og gråt av glede inne i dusjen, når de skulle gå videre når de hadde fått på seg rene klær gikk de rundt å takka og klemte alle oss som stod der å hjalp de. Selv om vi som har vært der prøver å fortelle hvordan det var å være på kjærlighetsbrgiaden å møte disse menneskene så er det ingen som kan forestille seg hvordan det var. På en måte var det veldig grusomt men samtidig var det herlig,det var utrolig å se hvor glade noen kan bli av å få gamle klær og slitte sko som nordmenn hadde sett på som søppel. 

Her står de i kø for å komme inn å dusje.

Disse mennene og to damer ble med på rehabiliteringsgårdene. En gård for menn og en gård for kvinner. Noen dager etter vi hadde vært på kjærlighetsbrigaden dro vi til disse gårdene, ca to timer utenfor byen. Vi jentene sov på jentegården en natt og guttene på guttegården. Der møtte vi de som vi noen dager før hadde dusja og gitt rene klær på kjærlighetsbrigaden. Å møte de igjen på gårdene var en sterk opplevelse,på jentegården hadde vi delekveld den kvelden vi var der,da fikk vi høre noen helt sinnsyke livshistorier fra noen av damene som var der på rehabilitering. Gud er god!