SAVN! <3

 Fy søren som jeg savner vestborgklassen min! Det kan faktisk ikke beskrives med ord, dere er bare best! Her er noen få av mange,mange 1000 bilder...

Javel..

da er det 7 måneder siden sist det var liv her inne,så da er det kanskje på tide å skrive litt igjen:) Hvor mye denne bloggen blir oppdatert skal kan jeg ikke si noe om,men ta en titt innom i ny og ne så kan det hende det står noe fornuftig her.

Sola skinner her i Kristiansand,det det er nesten ikke en sky å se på himmelen,digg:)

For de som ikke har fått det med seg så er det altså sørlandet som er plassen!

I år bor jeg sammen med 3 gale,herlige jenter som jeg gikk sammen med på Ansgar i fjor.Huset vi leier(ja,et hus:)) Ligger midt i smørøyet av Kristiansand,det tar 8 min å gå handlegata og de fleste bussene går forbi her. Heilt topp!

I disse dager holder vi på å fikser husblogg...jeg kan love at den kommer til å bli bedre oppdatert enn denne!

http://bellevue7b.blogspot.com/

Ha en fin dag :)

God Bless!

Kjærlighetsbrigaden

I løpet av Colombiaturen opplevde vi utrolig mye og fikk mange sterke inntrykk, når folk spør hva som gjorde mest inntrykk der og hva som var den beste opplevelsen så er det veldig vanskelig å svare,for vi opplevde så sinnsykt mye. Men noe som værtfall for min del var et sterkt inntrykk var kjærlighetsbrigaden.

I en gate i Bogota(hovedstaden) bor det ca 10 000 mennesker,både barn og voksne. De bor på gata og de er narkomane. Om natta sover de som sild i tønner. Hver tredje måned får de som bor i den gata mulighet til å komme på kjærlighetsbrigade, da blir stengt av et område ved siden av gata de bor i som også er utenfor en militærbase. På det området blir det satt opp forskjellige stasjoner som f.eks dusjer,frisørsalong,sykestue,en evangeliseringsstasjon og en matstasjon. Etter de har dusja og fått rene klær må de til evangeliseringsposten, den kommer de ikke utenom.Der får de høre Guds ord og får tilbud om å bli med på rehabiliteringsgårdene.Sier de ja må de sitte på en trapp å vente resten av dagen til de blir kjørt til gårdene. Noen klarer ikke å sitte der å vente og går tilbake til gata igjen. Når de kommer inn i dusjområdet er det mange som ikke har dusja og skifta klær på 3 måneder, klærne har nesten grodd fast på de tynne kroppene og lukta av klærne som blir kasta og kroppene er grusom. Men å se hvor glade og takknemlige de blir for å få iskladt vann over seg og rene klær,det var rørende. De hoppa,dansa og gråt av glede inne i dusjen, når de skulle gå videre når de hadde fått på seg rene klær gikk de rundt å takka og klemte alle oss som stod der å hjalp de. Selv om vi som har vært der prøver å fortelle hvordan det var å være på kjærlighetsbrgiaden å møte disse menneskene så er det ingen som kan forestille seg hvordan det var. På en måte var det veldig grusomt men samtidig var det herlig,det var utrolig å se hvor glade noen kan bli av å få gamle klær og slitte sko som nordmenn hadde sett på som søppel. 

Her står de i kø for å komme inn å dusje.

Disse mennene og to damer ble med på rehabiliteringsgårdene. En gård for menn og en gård for kvinner. Noen dager etter vi hadde vært på kjærlighetsbrigaden dro vi til disse gårdene, ca to timer utenfor byen. Vi jentene sov på jentegården en natt og guttene på guttegården. Der møtte vi de som vi noen dager før hadde dusja og gitt rene klær på kjærlighetsbrigaden. Å møte de igjen på gårdene var en sterk opplevelse,på jentegården hadde vi delekveld den kvelden vi var der,da fikk vi høre noen helt sinnsyke livshistorier fra noen av damene som var der på rehabilitering. Gud er god!

La Vega!

3. februar ble et døgn med ganske lite søvn for oss i disippelskapklassen her på Ansgar, etter en evig lang reise satte vi endelig føttene på Colombiansk jord! Herlig:) Det var en uforglemmelig tur!

De første dagene gikk med til litt praktiske ting og møte med misjonærene. Etter noen dager kjørte vi til La Vega,som er rehabilitering for barn som har hatt problemer med rus. Når de har kommet til den gården er de i begynnelsesfasen av det, de har sniffa lim,røyka, drukket alkohol osv. Men de har ikke kommet så langt at de har begynt med narkotika. Noen av barna bodde der fordi foreldrene bodde på gata eller som var på en rehabiliteringsgård for voksne. Vi var på La Vega i 3 dager, det var utrolig herlige unger som en aldri kunne ha trodd at hadde vært borti noe sånt før! I løpet av de dagene planta vi 1200 trær rundt eiendommen,så hjalp vi til å bygge ferdig et klartre/lekestativ oglagde ei gjørmesklie ned en bratt laaang skråning til barna. Siste natta vi var der var det lovsangsnatt. Det var et lovsangsteam fra en menighet i Bogota som var der sammen med oss de 3 dagene, herlige mennesker! :)

I tillegg til at vi hadde noen småjobber mens vi var der oppe hadde vi også masse tid til å leke med barna. Den første kvelden vi var der begynte det å regne sinnsykt mye mens vi var ute å jobbet. Det endte med en heftig vannkrig mellom barna,lovsangsteamet og oss fra Norge. Etter 3 dager måtte vi reise tilbake til hovedstaden,da merka vi at bare etter 3 dager hadde vi blitt veldig glad i disse skjønne ungene. Etter mange tårer og klemmer kjørte vi tilbake til Bogota.

La Vega ligger på et fjell,derfor måtte vi kjøre litt opp i høyden. Den siste bakken opp til gården var siiinsykt bratt,under hele oppholdet i Colombia hadde vi en egen minibuss og egen sjåfør fra misjonsforbundet. Når vi hadde kommet halvveis opp i den sinnsykt bratte bakken møtte vi en bil. Heldigvis slapp vi å rygge ned:) Bilen måtte rygge opp igjen, men som dere ser funka ikke det så bra så da måtte det barske nordmenn til for å dytte den opp igjen!:)

Vi hadde med oss masse melkesjokolader for å dele ut i Colombia,ca 200. De ble veldig godt likt på La Vega.

Her skal de begynne å plante 1200 trær. Resutatet av det ble masse mygg og loppebitt,det klør!

                                             Barna og lovsangsteamet. Herlige folk!<3

Sengene i Colombia er ikke akkurat helt lik norske senger. Colombianske senger er like harde som et golv!

                                                                     Saulekrig!

more to come..